Bare noen filmidéer

Lidenskap og følelser. En historie om en person som legger hele sjelen sin i det arbeidet h*n gjør. 

Tanker og lidelser. En historie om hvordan det er å ikke ha kontroll over seg selv. 

Glede og sorg. En historie om hvordan det er å legge skjul på sitt indre.  

 

For hvert skritt jeg går. For hvert blikk jeg gir. For hvert inntrykk jeg får, skapes nye idéer i hodet mitt. Jeg blir inspirert av alt rundt meg. Klokken hadde passert midnatt. Trøttheten var et sted langt unna. Jeg gikk inn på weheartit. For hvert bilde jeg så fikk jeg en følelse. Følelsene og intrykkene fikk meg til å skape idéer til filmer jeg en dag vil lage i fremtiden. 

030416

                                       


// Bks - Ct - Flwrs - Ctywlk - Msc - Rnwy \\

130316

                                             

                                                               

 

                                                                       // Grfft - Cncrt - At - Scp - Fshn - Lfbrk \\

Min kjære farmor




                                 // Croissant med ost og skinke, White Chocolate Mocca, American Dream, Appelsinjuice //  

I går var jeg på café med min kjære farmor. Starbucks har blitt en slags tradisjon når vi skal møtes. Det var så godt å se henne igjen. Jeg ser henne alt for sjeldent, dessverre. Det er vanskelig å få til alt når jeg er student med en travel hverdag. Godt feriene kommer hyppige dette halvåret sånn at jeg kan senke skuldrene, og gjøre alt jeg ikke ellers får tid til. Møtet med farmor var minnerikt som alltid. Vi snakket om alt og ingenting. Om minner, livet, framtid. Usagte ord som har bare ventet på å komme ut. Det er noe med stemningen i Starbucks som får folk til å åpne hjertet sitt, og fortelle historier som ikke fortelles andre steder. Farmor er en god støttespiller som alltid har vært der for meg, og det er godt å få snakket ut om ting med henne. Merket jeg trengte det virkelig. Også blir jeg jo skjemt bort med det ene og det andre når jeg er med henne. Får dårlig samvittighet hver gang hun drar kortet, men hun nekter hver gang jeg tar opp mitt eget. Noe som jeg alltid gjør. Den dama altså. Hun har et hjerte av gull, og vil ingen noe vondt. Jeg elsker henne så høyt. 

Berlin by night


                                              
21.30. Mørkt. Kaldt. Bygninger. Biler. Mennesker. Midt oppi alt kaoset sto jeg og nøyt det hele. Det var mange mennesker rundt meg, likevel følte jeg meg alene. På en god måte. Det var mye støy rundt, likevel var det helt stille. Mens mennesker stresset rundt ørene mine sto jeg helt stille og kikket opp. Kikket på bygningen som lyste ut sin skjønnhet foran meg. Jeg trakk inn eksosen som om det var duften av sommerblomster. Jeg lyttet til biler som suste forbi som om det var en bille som krøp i gresset. Berlin var full av liv som ga meg følelsen av å leve. Denne storbyen ga meg så mye. En by full av historier. Jeg kunne kjenne det på kroppen. Jeg vil aldri glemme alle skrittene vi gikk i Berlinsgater sent på kveldene. Gode venner. Latter. Glede. Ro. Jeg skal tilbake, jeg må tilbake. 

Svar, del 2 - Annet

Hva er ditt favoritt mediefag?

Det må selvfølgelig bli film. Nå går jeg på filmlinjen på Danvik folkehøgskole, og da jeg gikk på mk valgte jeg alltid film når vi hadde valgfrie oppgaver. Det er en grunn for at jeg har tatt de valgene jeg har tatt. Film er en bransje som er veldig vanskelig å komme inn i, men foreløpig har jeg valgt å følge drømmen min, og hjertet mitt. Når jeg lager filmer legger jeg alltid hele hjertet mitt, sjelen min og sinnet mitt inn i det. Jeg er ute etter å formidle historier som ikke har blitt fortalt før. Om historien har blitt fortalt før, vil jeg fortelle det på en annen måte ved å legge inn en twist. Jeg vil få frem de svakes historie. La de bli hørt i et egoistisk samfunn. Få folk til å åpne opp øynene sine. Jeg vil være med på å forandre liv gjennom film. Det er så mye jeg vil innenfor film, så det er helt klart favorittmediefaget. 

Hva vil du helst jobbe som?

Jeg er en veldig usikker sjel, og har ikke helt bestemt meg for hva jeg vil bli. Drømmen er selvfølgelig filmregissør, men jeg har også lyst til å bli advokat, psykolog, politi eller en form for designer av klær, hus eller grafisk. Vidt forskjellige yrker, men det er yrker som er så spennende og viktige på hver sin måte. Jeg har lyst til å bli en person som kan hjelpe andre. Som filmregissør har jeg jo sagt ovenfor hva jeg vil. Som advokat vil jeg bli forsvarsadvokat for f.eks voldteksofre. Er det noe jeg synes bør være strengere straffer på i Norge er det for voldtekt. Det ødelegger liv. Som psykolog vil jeg hjelpe de som ikke blir hørt. Jeg vil lytte til de, la de føle noen bryr seg og at jeg er der for de på en måte som får de til å bli motivert til å stå på og følge drømmene sine. Jeg vil se lyset i øynene på de med tomme blikk. Som politi vil jeg være ute som patrulje i gatene med hund eller på hest siden jeg elsker dyr. Jeg vil arrestere alle som truer samfunnet. Gjøre verden til et tryggere og bedre sted å være. Som designer vil jeg skape noe. Jeg ville hjulpet folk med dårlig råd å pusse opp huset sitt, jeg ville designet fine og billige klær som alle kan få råd til, samtidig som det ikke er noe snakk om barnearbeid. La barn få være barn. Og selvfølgelig skal ikke klærne mine inneholde pels, skinn, eller bli dyretestet. La dyr få være dyr, ikke leketøy for oss mennesker. Åå, jeg drømmer meg helt bort her jeg sitter. Det er så mye jeg vil med livet mitt. Det er for kort, dessverre. Men hovedgreia er jo at jeg ønsker å være til hjelp for noen. Jeg vil bidra med noe i samfunnet. Det høres kanskje helt teit ut, men det er det jeg vil. Jeg føler ikke jeg ble født for å please meg selv, men for å hjelpe andre.  


 

Hva gleder du deg mest til i 2016?

Jeg har masse å glede meg til i 2016, men det må nok bli studietur til USA i slutten av april. Jeg har lenge drømt om å reise til USA. Det er nok ikke favorittreisemålet, men den er veldig høyt oppe. Når det kommer til det her med film er det selvfølgelig drømmen. Vi skal både være i LA/Hollywood og i San Fransisco. Besøke kjente attraksjoner som Universal Studios, Disneyland, Golden Gate Bridge mm. Likevel er det nok Albatraz jeg gleder meg mest til. Jeg gleder meg til å høre om historien rundt det. Jeg er så glad i historie. Kunne faktisk tenkt meg å lage en film på den øya. USA kommer til å bli så bra, også reiser jeg med noen av de bestevennene mine her på Danvik. Gleder meg masse! 

Noe du ser frem til? 

I år tenker du? Isåfall har jeg har en del konserter jeg skal på. 4.mars skal jeg på Ellie Goulding konsert. Jeg var så heldig og fikk konsertbilletter av familien til jul. Jeg har jo som sagt sett Ellie live to ganger før, men jeg blir aldri lei. She's my favorite. Troye Sivan med Ole, my gaybud den 19.mai. Han skal bo hos meg i en hel uke. Vi skal feire 17 mai sammen, og bare kose oss. Det blir veldig bra. Malin og jeg har fuckings Diamond Circle billetter til Justin Bieber 24.september. Si hva dere vil, men jeg har veldig sans for den gutten som artist. Han har gjort mye dumt i det siste, og jeg håper han skjerper seg på den biten, men sangene hans er vakre. Jeg har fulgt med på han i flere år, og også hørt han live to ganger. Likevel går jeg aldri lei. Sangene hans har hjulpet meg gjennom en tøff periode. Berlinturen så jeg også veldig fram til. Nå har jeg vært på den, men jeg gledet meg så masse til å oppleve en ny storby, og ikke minst alle de inspirerende foredragene. Berlin sto til forventningene, og litt til - blogg kommer senere. Også ser jeg selvfølgelig frem til USA turen. Dette er ting som er planlagt, utover det ser jeg frem til alle hverdagsgledene. Det å være med venner og familie. Lage film. Blogge. Være i stallen og med dyrene mine. Bare leve det kjedelige livet mitt, men som er fylt med omsorg og kjærlighet.  


 

Er du lesbisk eller bifil? Kan jeg få ditt nummer om du er alternativ 1

Det ble dessverre ingen nummer på deg da, kjære.  

Har du kjæledyr?

Ja,  det har jeg. Jeg liker å si jeg har 8 hunder, 1 kanin, 1 hest og 1 katt siden alle dyrene jeg har hatt oppgjennom livet forblir i hjertet mitt for alltid, men nå har jeg "bare" 3 hunder, 1 hest og 1 katt. De andre dyrene mine er verdens flotteste stjerner på himmel. Fysøren så mye som jeg savner de. Jeg savner å kunne puste inn den gode duften av de, kjenne den myke pelsen og ikke minst være så heldig å bli elsket og elske. De vil alltid være i hjertet mitt. Og de dyrene jeg har nå elsker jeg så høyt, og håper jeg har i mange år fremover. Mistet tre hunder på kort tid, og klarer ikke å miste flere nå. 

Drømmereise?

Kan jeg få lov til å si en jorda rundt reise? Jeg har så lyst til å oppleve alt fra det luksuriøse i USA til det fattigste strøket i India. Jeg klarer ikke å bare si en destinasjon, fordi jeg har som sagt lyst til å oppleve alt. Jeg vil lære alt av kulturen, historien, språket mm. i de ulike landene i verden. Ja, det er umulig, men det er vel lov å drømme? Språk, historie, religion og kultur er noe som interesserer meg veldig. Jeg ville ikke bare dratt til et land for å være der på ferie, festet og hatt det gøy. Selvfølgelig vil jeg det en gang også, men jeg vil først og fremst reise for å oppleve og føle på kroppen. Jeg vil bo med de innfødte (om man kan si det sånn) for å komme meg så tett innpå som mulig. Lære meg mennesker og land å kjenne. 



Hva vil du gjøre om 10 år?

Om 10 år har jeg opplevd verden og fått masse kunnskap og opplevelser. Jeg har forhåpentligvis funnet ut av hva jeg vil bli, fått en mann/kone, barn, hus og dette A4 livet. Likevel vil jeg ikke live et helt A4 liv. Jeg vil kunne ha muligheten til å være som "alle" andre, men likevel ikke være det. Jeg vil ha en fast jobb, men samtidig ha en så fleksibel jobb at jeg kan ta en spontantur til langtvekkistan fordi jeg har lyst til å oppleve noe, eller bare få en pause fra alt. Jeg vil ha barn, men jeg ønsker ikke å la de få vokse opp som dagens unge gjør. Sosiale medier ødelegger. Enkelte sier de vokser opp raskere, men jeg ser bare en haug med ødelagte tenåringer som sliter med selvtillit og press fra alle kanter. Det gjør vondt å se. Jeg ønsker ikke at barna mine skal oppleve det, så jeg skal være en såkalt upoplær mor når det kommer til sånt, men de vil takke meg senere. Jeg vil ha et hus, men jeg vil kunne ta med meg telte og campe ute i skogen fordi jeg vil komme meg litt vekk. Og fordi jeg vil oppleve den vakre naturen før den blir helt ødelagt av oss mennesker. 

Hva er det beste du vet? (mat) 

Jeg er et matvrak, så det er mye jeg elsker. Likevel må nok min favoritt være kylling tandoori, altså på toro vis. Den retten har jeg min historie med, og det får retten bare til å smake bedre og bedre for hver gang jeg spiser den. Men som sagt, jeg er et matvrak, men et kresen matvrak. Det er vanskelig å tilfredstille meg, samtidig som det er masse som går ned. 

Er du fortsatt sammen med Ida? Hvis ikke, hva skjedde?

Nei, det er jeg dessverre ikke. Det er et tema jeg ikke tar opp med hvem som helst, så jeg foretrekker at du spør meg på facebook, eller in person om du lurer på hva som skjedde. Det virker som du kjenner meg, så jeg hadde satt pris på om du gjorde det, og ikke gjemte deg bak anonym. Dette er et tema jeg kun snakker om med personer jeg velger å stole på. 

Til mine engler

                             
                                 

Svar, del 1 - My favorites

Yndlingsartist?

Slike spørsmål synes jeg alltid er krevende å svare på, fordi jeg har aldri en favoritt av noe. Når det kommer til musikk er jeg en sånn person som liker flere veldig ulike sjangere, og innenfor disse sjangerene har jeg mine favorittartister. Derfor blir det veldig vanskelig å kun velge en av alle disse, men hvis jeg må velge må det bli min kjære Ellie Goulding. Denne dama har jeg fulgt med så lenge jeg kan huske, og 4.mars skal jeg se henne live for tredje gang. Gud som jeg gleder meg. Ellie har alt en artist trenger. Hun har fantastiske sanger. Tekstene er meningsfulle, enten får de deg til å trekke på smilebåndet, eller så feller du noen tårer. Stemmen hennes er utrolig vakker og noe for seg selv. Denne dama trenger ingen autotune. Stemmen hennes er like bra om ikke bedre live også. I tillegg til at hun er en super artist er hun også et flott menneske. Hun har en utstråling som sprer glede til alt og alle, og hun har et hjerte av gull. Denne dama må du bare elske, det gjør hvertfall jeg. Kunne giftet meg med henne. Bare se på hun da, for en dame. 

Men som sagt har jeg flere artister jeg liker ekstremt godt, så hvis det er av interesse kan jeg lage et musikkinnlegg hvor jeg legger ut spotify listene mine, musikksjangere jeg liker og hvilke artister som er min favoritt. Kunne dette vært av interesse? 

Yndlingsfarge? 

Jeg elsker farger generelt, fordi hver og en farge gir en stemning og følelse. Så jeg mener alle farger er fine på hver sin måte, men hvis jeg skal velge så må det nok bli burgunder. Den fargen blir jeg aldri lei av. Jeg bare elsker den fargen! Jeg føler også jeg kler den fargen, så jeg har en del klær i den fargen. Love it. 

Yndlingsdyr?

Wow, for en dyreelsker som meg er vel dette det vanskeligste spørsmålet å få. Det finnes så mange flotte dyr, men det må nok bli hest. Hester er så vakre både i kropp og sinn. De er atletisk fine å se på, og har en egen evne til å vise forståelse ovenfor mennesker. Selv har jeg en hest, og hun er min bestevenn. Kall meg gjerne gal, men jeg snakker til henne hvis jeg ikke har det så lett, og jeg har en følelse av at hun lytter. Det beste av alt er jo at hun ikke er i stand til å si ting videre, så hun er til å stole på. I tillegg kan de brukes som både arbeidskraft og som turkamerat. Hester er flotte dyr, altså.   

Yndlingsbok?

Jeg velger alltid bøker med omhu. Boka må ha meg fra første side helt til siste side. Hvis ikke sliter jeg meg med å komme meg gjennom den. Min favorittbok klarte dette med glans. Indias datter er ikke bare en bok. Det er et vakkert kunstverk. Den er skrevet til oss i vesten på vesten vis sånn at vi skal forstå litt mer av hva som skjer rundt i verden. Boka tar opp et viktig tema som ikke er skrevet så mye om. Den boka ga meg så mye. Den ga meg kulturell forståelse av India, og den ga meg smil og tårer. Denne boka er virkelig verdt å lese tiltross for at lesing er din verste fiende. Er du interessert i kultur og samfunnsproblemer? Les den!

Yndlingsfilm?

Nå går jeg film for en grunn. Jeg elsker film, og ser masse film. Nok en gang et vanskelig spørsmål. Gad, jeg har et hat/elsk forhold til slike spørsmål. Det er mange filmer hvor det ikke er langt opp til 1.plassen. Filmen som ligger på 1. er ikke den beste filmen verken når det kommer til det visuelt, dramaturgiske eller selve historien. Likevel er det noe med den filmen som gir meg noe. Den viser at tiltross for at man er en liten prikk på kartet kan man ha store drømmer og oppnå de om man bare tør. Jenta i filmen hadde ingenting annet enn en stor drøm, og med dette reiser hun til New York hvor sjansen for å lykkes er liten. Hun jobber hardt for å få drømmen hennes oppfylt. Midt oppi alt dette er det en kjærlighetshistorie, noe som aldri slår feil. Lurer du på hvordan det går? Se filmen. Coyote Ugly er altså min favorittfilm. 

Yndlings feriested?

Nå er ikke jeg den personen som har reist så mye, men av de landene jeg har vært i må det være Danmark. Tiltross for at Danmark er så flatt har de helt fantastiske sandstrender, nydelige landsbyer og flott arkitektur. Danmark har masse fint å by på. Jeg har vært der på sommerferie to år på råd, og jeg vet jeg kommer til å feriere med min egen familie i Danmark om sommerne. Det er lite som slår en varm sommerdag i Danmark på stranda, etterfulgt av å spise i en liten landsby i en flott bakgård. Danmark er det perfekte stedet til å bare slappe helt av og senke skuldrene. Akkurat det jeg trenger. I tillegg kan man kommunisere med danskene, og det er jo et stort pluss. 

Siden jeg er den jenta som liker å utdype mine svar deler jeg denne spørsmålsrunden inn i flere deler. Dette var del 1 som omhandlet spørsmål ang. favoritter. De andre delene vil komme på løpende bånd, men som sagt bruker jeg god tid fordi jeg ønsker å svare utfyllende. Om det er noe mer dere lurer på - bare å still i vei. 

I want to travel the world

                                                             
                           
Jeg er så eventyrlysten. Jeg vil oppleve verden. Få se kjente atteraksjoner med egne øyne, og føle på kroppen det grusomme som skjer rundt om i verden. Jeg vil oppleve alt. Få nye erfaringer i form av se nye stede og møye nye mennesker. Jeg vil lære meg kulturer å kjenne, og jeg vil hjelpe de som trenger det. Verden har så sinnsykt mye å by på, og her sitter jeg. I Drammen som er en så liten prikk på kartet at du ikke vil se den med forstørrelsesglass engang. Jeg skal allerede til Tyskland og USA i år, og jeg håper på mange flere reiser. Ingenting inspirerer meg mer enn instagrammen til Murad Osmann. Jeg.vil.reise.vekk.nå. 

Pus i hus

                                  

                                   

Da har jeg vært katteeier i nesten to døgn. Det er helt fantastisk. Lillegutten er bare verdens skjønneste pus. Han er så kosete. Ligger inni armkroken til både jeg og han sovner om kveldene. Noen raptuser en gang i blandt. Da blir det mye lek med ball og lekemusa. Renslig er han også. Han er bare best. Jeg elsker koselydene han gir. Det gjør meg avslappet i en stressende hverdag. Han har ingen navn enda, så har du noen forslag? KOM MED DET

I'm the cat lady


Jeg har alltid vært en hundeelsker, men i senere tider har jeg fått mer og mer sansen for katter også. Hver gang jeg ser en katt bare må jeg kose. På julaften lå katten til bestefaren min oppå meg hele natten. Jeg sovnet til koselydene. Det var fantastisk. For hver katt jeg ser, jo mer har jeg hatt lyst på min egen. For ikke lenge siden fortalte pappa meg at vi skulle skaffe oss en katt. Så i kveld får familien en skjønn liten guttepus i hus. Ååå, som jeg gleder meg! Jeg er som en liten unge. En super oppmuntring. Dette trenger jeg. Nå blir jeg en kattedame, og jeg som har tullet med det lenge.                                        

Livet

                                              

                                               

My sparkling nails

                                

Edinburgh sun


                                
                                  Edinburgh - Solnedgang - Venner - Mat - Arkitektur - Kunst - Foto - Musikk  = God minner

Et bilde på kjærlighetssorgen

Du blir liggende. Du klarer ikke noe, selvom du vet at det er det noe som vil få deg gjennom dette. Bare litt til tenker du. "Jeg må bare ligge litt til." Sekunder blir til minutter. Minutter blir til timer. Timer blir til dager, og dager blir til uker. Til slutt mister du helt begrepet tid. Tiden bare går og går. Du har helt sluttet å prøve å holde styr på dagene. Du trodde de bratte nedoverbakkene i berg- og dalbanen var det verste du hadde opplevd, men det var helt til du opplevde dette. I de bratte nedoverbakkene i berg- og dalbanen hadde du alltid personen du delte vogn med ved din side, mens nå lå du på bakken helt alene. Du kikker bort på barne berg- og dalbanen. Alle smiler. Ingen skriker. Alle virker lykkelige sammen. Du kjenner en smerte i magen. Som om noen har slått deg i magen. Slått deg fordi DU aldri ble bra nok. Du skulle ønske du hadde det som de. Slippe å klamre deg fast til vogna. Slippe å være redd for å falle. Du tar en rask titt bortpå berg- og dalbanen du tok. Det er nå du ser det. Det er nå du ser hvor brattere og tøffere den er. At du ikke så det før det var for sent. Du får øye på personen du delte vogn med. Personen du elsket over alt på jord. Personen du alltid vil elske. Din aller første. Du ser en person sitte ved siden av. Du klarer ikke å se mer enn noen få sekunder. Du kjenner en salt smak i munnen. Noe vått renner nedover kinnet ditt. Du begynner å tenke tilbake på da du var den personen som satt i vogna. Alle oppturene. Alle nedturene. Alt dere fikk til sammen. Alt ble til ingenting i det du mistet grepet og falt. Det verste av alt var at du ikke kunne gjort noe. Du gjorde ditt beste. Du klamret deg fast gjennom opp- og nedturer. Du gjorde virkelig alt for at personen ved siden av deg skulle smile. Likevel ble du aldri bra nok. Det å vite at noen andre bare kunne hoppe opp i vognen. Du stolte virkelig på den personen. Alt du ønsket var å bli dratt opp igjen. Nå ligger du bare på bakken. Helt alene. Alt du ser er mørke skyer. Du kan ikke se et hint av sol. Du ser heller ingen framtid.       

                                         
Du blir liggende. Kanskje en dag vil du klare å reise deg, men det er ikke i dag.  

Ask me anything

Jeg tenkte jeg kunne ha en spørsmålsrunde hvor dere kan spørre meg om absolutt hva som helst. Lurer dere på noe? Nå har dere sjansen! Svar vil komme så fort jeg har tid.   

Yasmine + Coffee = LOVE

                                                               

Det er svært få ting som slår en café date med min kjære, Yasmine. Yasmine er en av mine bestevenner. Vi to kan snakke sammen om alt og ingenting. Skulle tro vi har kjent hverandre hele livet, men vi har kjent hverandre i knapt et halvt år. Det er rart å tenke på at en person kan gå fra en fremmed til en av mine nærmeste på så kort tid. Men Yasmine har krypet inn i hjertet mitt. Hun kom inn i livet mitt når jeg var på mitt verste. Jeg var på et punkt i livet mitt hvor jeg ikke så noe lys, men Yasmine kom inn og ga meg små lysglimt. De lysglimtene jeg trengte. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten henne. She's my queen. 

Coffee




                               
På dager som denne hadde det vært perfekt med en kopp kaffe. Dratt ut med gode venner på en café og snakke om alt og ingenting. Ikke noe stress. Bare kos. Eller bare sitte hjemme foran peisen med en god kaffe latte. Bare slappe helt av. Slippe å ha noe å gjøre. Slik er ikke hverdagen min nå. Det er mye å gjøre på skolen. Vi er igang med sluttfilm. Jeg har regi, så jeg er i full sving med manusskriving. Det er ikke akkurat min sterkeste side, så jeg sitter foran pc'n og vrier hjernen min i flere timer før jeg får noe fornuftig ned. Jeg er godt igang, men det er alltid ting som kan forbedres. Midt oppi dette har jeg audition til Revyen skolen skal ha i morgen. Heldigvis kun en liten scene, men jeg må likevel leve meg inn i det, og bli karakteren. For meg som ikke har gjort dette på flere år er det krevende, men veldig morsomt. Hvis jeg ønsker en hovedrolle må jeg også finne en sang jeg skal synge. Hmm.. det siste der må jeg nok se på. Jeg er ingen sanger. I tillegg er jeg syk. Jeg ønsker ikke å utsette noen for tinitus, eller en varig skade på hørselen heller. Jeg skulle ønske jeg bare kunne satt meg ned meg en white chocolate mocca. Nam. Det hadde virkelig ikke gjort noe. Jeg får unne meg det en dag.

Min plan for livet

"Hva er planene dine for livet?" er et spørsmål som med årene har blitt det mest stilte. Vi mennesker har skapt noe som er ute av kontroll. De høye kravene til livet. Du skal ha en god jobb, tjene en del mer enn nok, ha flott hus, barn, osvosv. Dette har blitt noe folk jobber seg ihjel for å få til, både psykisk og fysisk. Har du noen gang stoppet opp og pustet ut? Tenkt på om det er dette livet du virkelig vil leve? Jeg har tenkt masse på dette i det siste. Det er et slags ideal vi alle streber etter, og jeg som 19 åring føler jeg må jobbe hardt for å oppnå. Men vil jeg egentlig det? Vil jeg slite meg helt ut for å bli sett på som vellykket? Jeg klarer verken å svare ja, eller nei. På den ene siden tenker jeg ja fordi det er slik dagens samfunn har blitt. Jeg vil ikke havne på utsiden. Bli sett ned på fordi jeg ikke har like fint hus, like bra jobb, eller like god råd som dagens samfunn har satt opp som et krav. Men på den andre siden har jeg lyst til å gjøre det helt motsatte. Jeg har ikke lyst til å leve opp til de kravene samfunnet har skapt. Dagens samfunn har blitt bygd opp av status, status og status. Penger er livet, og om du ikke ser bra nok ut er du ikke verdt det. Hva slags samfunn er det vi mennesker har skapt? Våkn opp dere. Jeg har lyst til å leve opp til mine egne krav, og skape mine egne verdier. Jeg har dessverre begynt å jobbe oppmot samfunnets ideal. Jeg er ikke stolt av det i det heletatt. Jeg har begynt å miste meg selv oppi presset samfunnet gir meg. Hva skjedde meg å lage egne krav og egne verdier? Jeg vil ikke følge samfunnet på den måten lenger. Den dagen jeg har gjort noe for noen, den dagen har jeg lykkes. Jeg har lyst til å hjelpe de i samfunnet som trenger det. De menneskene som bare kan drømme om å leve opp til dagens ideal. De menneskene som hadde blitt overlykkelig om de fikk tak over hodet resten av livet sitt. De menneskene som hadde blitt overlykkelige over et godt måltid. De menneskene som kjemper for å overleve hverdagen. Vi er alt for opptatt om oss selv. Vi er alt for opptatt av å bli vellykket. Jeg vil ikke være som alle andre. Jeg vil bli vellykket på en annen måte. Jeg vil redde liv.

Så nå kan jeg svare på hva planene mine for livet er. Jeg har ingen plan. Helt ærlig. Jeg vet ikke hva jeg vil. Men jeg vet at jeg vil være til nytte for samfunnet. Jeg vil hjelpe de som trenger det. Jeg har mer enn nok selv. Hva mer trenger jeg? Så jeg har kanskje ingen plan. Jeg beklager for at jeg ikke vet om jeg vil bli lege, advokat, eller psykolog. Jeg beklager for at jeg ikke følger kravene dere gir meg. Men en ting er sikkert, og det er at jeg har et mål med livet mitt. Jeg oppfordrer alle til tenke over det kloke Mahatama Gandhi engang sa. DU kan gjøre en forskjell. Du må bare være "dum" nok til å tro det.  

Be the change


                                       

Nyttårsforsetter for 2016

Nytt år, nye muligheter sier de. Okei, sier jeg. 

2015 var et år jeg virkelig lærte hva sorg er. Jeg lærte å føle sorg på ulike måter og i ulike nivåer. Det var et år fylt med tårer og lærdom. Jeg mistet flere personer som sto meg nært, og som jeg den dag i dag må bare akseptere at jeg må leve uten. Det har vært et tøft år fylt med mange utforinger på godt og vondt. Jeg er så glad for at det året er over. Til tross for at 2015 var et krevende år å komme seg igjennom sitter jeg igjen med masse lærdom. Jeg har lært meg selv å kjenne på måter jeg aldri kunne gjort hadde det ikke vært for de opplevelse 2015 førte med seg. Jeg er så stolt av meg selv som klarte å komme meg gjennom dette året. La 2016 bli et år uten sorg, men med mye lærdom og gode opplevelser. Og med det har jeg lagd meg noen nyttårsforsetter.    

- Ta lappen.. dette har vært noe jeg har hatt som et mål lenge nå, men siden ikke økonomien har vært den beste etter jeg begynte på folkehøgskole har det mått blitt nedprioritert. Nå er snart USA turen betalt, og da skal jeg begynne å spare til lappen for fult. Når 98'ere begynner å få lappen, så må jeg ærlig si jeg blir litt flau. Nå er det virkelig på tide å få lappen.  

 - Begynne å blogge igjen.. det er noe jeg har hatt lyst til lenge, men verken motivasjonen eller tiden har vært tilstedeværende. Tiden er kanskje fortsatt ikke helt til stede, men motivasjonen min er så på topp at jeg har lyst til å legge av tid for å prøve å bli aktiv igjen. Bestevenninna mi og jeg har lenge vært umotiverte, men nå jobber vi med å motivere hverandre. Gir hverandre bloggtips osv. Og gjett hva - jeg har fått meg bloggfotograf, så forhåpentligvis blir dette bra.  

- Få jobb.. dette er noe jeg rett og slett er nødt til. Det er ikke gratis å leve, og jeg merker at jo eldre jeg blir, jo dyrere blir det. Jeg har mye jeg må begynne å spare til for siden jeg allerede har en fot innenfor voksenverden. Hvordan kan jeg spare uten penger? Derfor er dette noe jeg må få meg fort som fy. Og i dagens samfunn er det ikke bare bare å få seg jobb, så jeg krysser alt jeg har. 

- Begynne å trene igjen.. jeg kan ikke engang huske sist jeg trente jevnlig og målrettet. Jeg har vel ikke gjort det siden 2014 om jeg ikke husker helt feil. Dette må jeg skjerpe meg på, for så fort jeg bare trener litt i uka har jeg så mye mer energi. Trening er en god ting, og nå som jeg har treningsbuddy og alt - hva stopper meg egentlig? Jeg må bare få ut fingeren, fordi trening er så viktig. Motivasjon, kom frem kom frem. 

 - Finne ut hva jeg vil med livet mitt.. og det er ikke bare bare. Jeg er et menneske fylt med lyst. Lys til å lære, lyst til å oppleve og lyst til å erfare. Lysten min er så stor at jeg har lyst til alt. Jeg har lyst til å reise verden rundt og lære om andre kulturer og oppleve nye steder. Jeg har lyst til å dra i forsvaret fordi det vil gjøre meg sterk både psykisk og fysisk, og forsvaret er ingen dårlig ting å ha på CV'n. Jeg har lyst til å studere både innenlands og utenlands fordi jeg elsker å studere. Nå går jeg på folkehøgskole, men jeg må ærlig si at jeg noen ganger savner å sitte på skolebenken. Til tider savner jeg faktisk den delen hvor jeg måtte øve til prøver. Hva er feil med meg? Jeg har lyst til å fortsette med film fordi det er virkelig noe jeg brenner for, og jeg elsker å holde på med det. Det er så spesielt å kunne bidra til å gjøre en forskjell ved å fortelle det jeg vil si visuelt i film. Jeg har virkelig lyst til alt. Nå begynner tiden å renne ut, og jeg må virkelig gå inn i meg selv og tenke hva jeg virkelig vil. Hvertfall finne ut hva jeg skal skoleåret 2016/2017.    

- Til sist, men ikke minst LEVE.. er det noe du glemmer midt oppi alt stress, press og gjøremål er det å leve. Jeg tror de fleste glemmer å unne oss noe. Om det er en sjokolade på en stressende dag, eller en reise midt oppi alt kaos. Vi må begynne å ta litt pauser fra alt. Alt stress. Alt press. Alle gjøremål. Noen ganger går det ann å legge ting på hyllen for en liten stund, fordi om du glemmer deg selv, vil du til slutt ikke klare å takle alt samfunnet kommer med. Dagens samfunn er krevende å leve i, så for all del ikke glem å leve litt. Jeg skal hvertfall ikke glemme dette i 2016, fordi jeg klarte å glemme det i 2015. I 2016 skal jeg allerede til Berlin, USA, og flere konserter. Dette er opplevelser som jeg vil trenge midt oppi alt. Det vil bli opplevelser jeg vil huske livet ut, og slike opplevelser trenger vi alle i livet.

Dette er 6 nyttårsforsetter som vil kreve mye av meg som menneske, men om jeg klarer å oppnå bare 2-3 av de, har jeg oppnådd mye i løpet av 2016. Selvfølgelig skal jeg jobbe for å nå alle, men det er ikke så lette nyttårsforsett jeg har. Får ha som mål å i det minste klare 2. Jeg må da oppnå noe i 2016.  

Et bilde på kjærligheten

Du står i en lang kø. Alt du venter på er å komme fram til berg- og dalbanen. Den eneste motivasjonen til å stå i den lange køen er personen der framme som du skal dele vogn med. Du har ventet på dette øyeblikket lenge. Endelig er det din tur. Dette er din første gang, så du har stelt deg i berg- og dalbanen for barn, tror du.. Du setter deg i vognen med personen du har ventet på å sitte ved siden av i lang tid. Så fort den begynner å kjøre føler du deg trygg. Du føler at det er her du hører hjemme. I den vognen, med den personen. Du ser kun en vei, og den går oppover. Du har en blandet følelse på hva som venter deg. Du vet dere er på vei oppover. Du er spent på hva som ventes på toppen, samtidig som du frykter hvor bratt det vil gå nedover, for du vet det venter en nedoverbakke så fort dere har nådd toppen. Likevel bare legger du vekk alle tanker, og velger å stole på personen du sitter ved siden av. Veien oppover sitter du med et eneste stort smil om munnen. Livet kunne virkelig ikke vært bedre. Dere har nådd toppen. Toppen er helt ubeskrivelig. Den har den vakreste utsikten. Du kan se fremtiden med personen du sitter ved siden av. Personen du har ventet på så lenge. Du har fått rukket å kjenne på ekte lykke, men da begynner det å gå brått nedover. Det er brattere enn forventet. Du tar deg selv i å skrike så høyt du bare klarer. Du kjenner en vond følelse gjennom hele kroppen. Frykten sprer seg utover til hver eneste nerve. Alt du må gjøre er å bare holde deg fast i vognen og håpe på det beste. Det er da du skjønner at berg- og dalbanen var mye tøffere enn du trodde. Du holder deg så godt fast i vognen fordi du ikke klarer å gi slipp. Du tenker på oppturen. Du tenker på toppen. Du vil oppleve det igjen. Du vil oppleve det med personen du deler vognen med. Plutselig kjenner du en arm rundt deg. Det er personen du sitter ved siden av. Personen du elsker høyest av alt her i verden. Du føler deg så trygg til tross for at dere er på vei nedover. Personen ved din side får deg til å føle at alt vil gå bra. Når dere er nede, og på vei oppover igjen kan du endelig senke skuldrene. Du kan endelig kikke utover og se på det flotte været. Du kan endelig puste igjen. Du kan  endelig kjende vinden i håret. Du kan endelig smile igjen. Du kom deg gjennom nedoverbakken. Dere klarte det sammen.                                                        

Sånn her fortsetter det. For hver gang du ser toppen, jo mer ser du av fremtiden med personen du sitter ved siden av og elsker. For hver gang det kommer en nedoverbakke, jo brattere er den og jo mer skriker du. Personen du sitter ved siden av passer alltid på at du føler deg trygg uansett hvor bratt det er nedover. Personen du sitter ved siden av får deg alltid til og smile igjen. For hver runde kommer dere sterkere ut av dette sammen. For hver runde blir dere mer knyttet til hverandre. For hver runde elsker dere hverandre mer. Berg- og dalbanen går bare fortere og fortere. Nedoverbakkene kommer hyppigere, og du merker at personen som sitter ved siden av deg blir mer og mer opptatt av å holde seg fast selv. Toppene begynner å bli mer en forsmak på nedoverbakken. Det er ikke lenger sol og fint vær på toppen. Du ser ikke fremtiden like klart på toppen lenger. Alt du ser er skyer. Du ser ikke lenger hvor bratte nedoverbakkene er, men du vet at de bare blir brattere og brattere. Du vet ikke hvor lenge du klarer å holde i vogna lenger, men du holder for harde livet fordi personen ved din side er motivasjonen din. Du kan bare ikke slippe. Du vil ikke la deg selv falle, selvom du vet at denne berg- og dalbanen begynner å gjøre deg utrygg. Du merker at berg- og dalbanen begynner å miste kontrollen. Den bare fortsetter og fortsetter i en ond sirkel. Du klarer ikke lenger å smile selvom du vet at det kommer en oppoverbakke. Det er fordi personen ved siden av deg ikke gir deg en grunn til å smile lenger. I neste nedoverbakke holdt du deg fast så godt du kan, men du mistet grepet og falt ut av vogna. Alt du håper er at personen i vogna bare skal ta hånda di og dra deg tilbake i vogna. Du vet hva som venter deg om det skjer, men likevel vil du at det skal skje. Du vil komme tilbake til den berg- og dalbanen med den samme personen du satt ved siden av fordi du elsker personen så ubeksrivelig høyt. Det verste er at personen i vognen bare lar deg falle. Det er høyt ned. Etter noen sekunder treffer du bakken med et hardt smell. I noen minutter føler du at du dør. Du føler at kroppen bare visner helt. Du føler at all gleden du hadde igjen bare forsvinner. Etter de verste minuttene i løpet av denne berg- og dalbaneturen blir du liggende på bakken. Du kikker opp på personen du satt ved siden av i vogna, og ser at personen er på vei oppover igjen. Alt du vil er å reise deg opp, men du klarer ikke. Du blir liggende der. Du kjenner smerten i brystet som sprer seg ut til hver eneste kroppsdel. All livsgnisten din forsvant idet du mistet grepet. Du tar en kikk bortpå køen og ser personen som står først i køen til berg- og dalbanen. Nå er det din tur tenker du, og det verste av alt er at du skulle ønske den personen var deg. Til tross for hvor vondt du har hatt det gjennom den berg- og dalbane turen har du fått mye glede av den også, og tanken på at noen skal dele vogn med personen du elsker får deg bare til å bli liggende på bakken ekstra lenge.  

                                       

- Julie 

Folkehøyskole til høsten

Hva vil jeg egentlig bli? Psykolog, advokat, interiørarkitekt, politi, filmskaper? Det er mange interessante yrker som har fristet. Søknaden min endte opp sånn her

  1. Kriminologi
  2. Religion og samfunn
  3. Psykologi
  4. Utviklingsstudier
  5. Statsvitenskap
  6. Sosiologi
  7. Filosofi
  8. Administrasjon og ledelse
  9. Læringspsyk. med vekt på atferdsanalyse
  10. Sosialt arbeid

Det å bare kunne velge 10 studier var så vanskelig. Jeg hadde så lyst til omtrent alt mulig. Jeg har lyst til å få masse kunnskap om ting som opptar meg, og jeg har lyst til å oppleve masse. Mitt vesen er eventyrlysten og læringsvillig. Jeg skulle ønske livet var dobbelt så langt, for da kunne jeg tatt mange utdannelser, og hatt flere ulike og spennende jobber i løpet av livet. Dessverre er livet for kort til alt jeg har lyst til. Plutselig for 4 dager siden valgte jeg å fulge hjertet mitt, og stemmen inni meg. Drømmen min er å bli en filmskaper, men ingen av studiene jeg søkte var noe innenfor det feltet. Grunnen er den at jeg ikke bare søker hva som helst, fordi å få jobb i filmbransjen er vanskelig. Der må du skille deg ut, og ha gode kontakter. Jeg ønsket å søke på filmskolen i Lillehammer, men søknadsfristen var alt for tidlig. Westerdals ville jeg også søke på. Der måtte man lage en opptaksfilm. Idéen min var jeg veldig fornøyd med, men da det var vanskelig å få til skuespillere som kunne på kort varsel, så gikk det i vask. Jeg hadde bare mistet helt trua, og gitt opp håpet. Men for 4 dager siden sa en stemme til meg "Hør på de rundt deg. Følg drømmene dine. Hva har du å tape?". Jeg hadde hørt mye godt om filmlinjen på Danvik folkehøyskole, så i hu og hast satt jeg med ned for å skrive en søkand, og sendte den inn i løpet av få minutter. Kun noen timer etterpå ble jeg oppringt. Jeg ble fortalt at søknadsfristen egentlig var gått ut, og at det var fult. MEN vi synes søknaden din var så utrolig bra, og du virker som ei utrolig flott jente som vi ikke kan la gå. Derfor har vi bestemt at vi utvider filmlinja for å få deg inn. Wow..jeg var helt målløs. Tom for ord. Hva skulle jeg si? Var søknaden virkelig så bra? Det betydde så ubeskrivelig mye. Så til høsten vil jeg bli elev ved Danvik folkehøyskole. Noe jeg gleder meg helt sykt til! Jeg gleder meg enormt mye til å lage masse film. I tillegg blir det utrolig bra å dra til USA, filmfestival i Berlin, Amandusfestivalen og er jeg heldig - Aserbajan. Det blir et spennende år som jeg ser veldig frem til. 



Film er min lidenskap. Drømmen er  å lage spillefilmer med kjente skuespillere, musikkvideoer med dyktige artister, filmatisere gode bøker, og lage dokumentarer som tar opp temaer ikke alle vet noe om, men som er viktig å belyse. Senere vil jeg skrive en bok om alle opplevelsene mine. Jeg har lyst til å gjøre noe godt for verden. Jeg ønsker å bli kjent for den jenta som gjorde en forskjell. Jeg vil etterlate meg gode filmer folk kan se på i ettertid, reflektere rundt og sette i gang en form for endring. Om det er å gjøre verden til et bedre sted, eller å gi et hjem til et fattig barn. Så lenge jeg har hjulpet noen, er jeg mer enn fornøyd. 

Vi blogges, soon to be Danvik elev, Julie

 

Outfit - 3 June in 2015

 

9.juni var det forbredelsesdag til mk eksamen, men Mahira og jeg gikk litt lei all slitet. Vi bestemte oss for å ta en liten outfit shoot nede ved elva i Drammen. Det var helt fantastisk foto vær, så det ble over gjennomsnittet mange bilder. Sånn går det når 2 mk elever goes wild with the canon camera. Mye morsomt og mye latter ble det midt oppi all eksamens stresset. Det er godt å ha ei så god venninne som får frem et smil uansett hva! Kunne ikke fått ei bedre bestevenninne.  



 





- Vi blogges, Julie

Siste eksamen gjennomført

Da var siste eksamen på vgs gjennomført. Det er både trist og godt på samme tid. Det er utrolig deilig med en ferie som varer litt lengre enn en uke. Likevel så er det ikke det samme gamle jeg kommer tilbake til etter sommeren. Det vil bli noe helt nytt, fremmed og skummelt. Jeg grugleder meg sånn. Det vil bli bra, det er jeg sikker på, men det er skummelt å skulle være helt selvstendig og gå rundt alene i en så stor verden uten å vite hva du skal gjøre. Jeg sliter med å finne meg selv oppi alt dette. Håper sommeren får meg til å finne ut av det! Det var så godt å levere eksamen og tenke at "Yes, nå er jeg endelig ferdig med det jeg har jobbet med i noen dager. Endelig kan jeg levere et ferdigstilt produkt jeg er greit fornøyd med." Det å bare kunne dra hjem. Senke skuldrene uten å tenke på at jeg har masse jeg skulle ha gjort. Uten å måtte slite etter å finne intervjuobjekter, stresse med å finne på en idé og vidreutvikle den til noe bra, slippe å løpe rundt hele Drammen med fult av kamerautstyr. Det har vært noen hektiske dager, men jeg har lært utrolig mye om forsøpling. Dette er virkelig et tema som er viktig å belyse framover, fordi dette påvirker miljøet i så stor grad. Det er skummelt å tenke på at latskap ødelegger miljøet. Ta ansvar. Gå de ekstra meterne til søplekassa. Unngå forsøpling. 





Min kjære bestevenninne, Mahira har vært til god hjelp og støtte gjennom disse dagene. Jeg hadde aldri klart dette uten deg, så tusen takk! Jeg må også takke deg og din mor for oppvarting med pizza når jeg virkelig trengte det. Nå har jeg fri fram til mandag, og da er det bare chill dag, også har vi igjen å innlevere bøker i tillegg til en avslutning. Så er det SOMMERFERIE. 

Har dere sommerferie nå? 

- Vi blogges, en utslitt vgs student Julie

Siste eksamen

Det skal bli så godt å være ferdig på onsdag. Da kan jeg faktisk si at jeg har bestått VGs. 

I dag startet MK eksamen. Tema vi fikk var søppel. Det var riktig nok ikke flerkulturelt som vi ofte har fått, men likevel tenkte vi at dette var en dritt oppgave. Sånn tenker jeg alltid helt til jeg får en idé. Denne gangen tok det litt tid, men jeg kom på et tema som er veldig viktig, og som svært sjeldent blir tatt opp. Nemlig forsøpling. Hvor viktig det er å ikke forsøple med tanke på fremtiden når det kommer til miljøet. Det er viktig å ta vare på det om etterkommerene skal ha en sjanse. Jeg synes det er et tema som bør belyses mer. Dagen i dag har gått ut på å jobbe med idéen min, mens i morgen skal Mahira(venninna mi på bilde under) og jeg filme masse. Morgendagen blir hektisk, morsom og lærerrik. Gleder meg! 


Hjalp Mahira litt i dag med filming, så vi har kommet litt i gang. Har dere eksamen? 

- Vi blogges, Julie 

Døden på nært hold

På fredagen fikk jeg en telefon av mamma. Min reserve oldemor lå på sykehuset etter et hjerteinfarkt. Hun var døende. Selvom jeg har vært forbredt på dette i flere år, sto plutselig tiden stille i noen minutter. Jeg trodde jeg hadde fått nok i det siste, også må hun dø også. Jeg fikk valget mellom å bli hjemme for å passe på lillebror, eller å bli med å ta farvel. Valget var vanskelig. Ville jeg at det siste minnet jeg hadde med henne være et godt minne da alt var bra, eller ville jeg at det siste minnet skulle være at hun lå i en seng hvor hun ventet på døden? Jeg bestemte meg for det siste. Jeg ønsket å ta et farvel med henne. 

Da vi kom til Kongsberg sykehus lå hun der helt fredelig i senga. Den tunge, surklete pusten hennes skjærte i hjertet mitt. Det var vondt å høre på. Det var vondt å høre på at hun kjempet sin siste kamp. Det var vondt å se henne ligge der, og bruke sine siste krefter på å snu seg rundt i smerte. Det var vondt å se at hun hadde mistet tilstede værelsen. Det var vondt å ikke få kontakt med henne. Jeg følte at hun ikke visste at jeg var der. Noe som gjorde vondt i hjertet mitt, fordi alt jeg ønsket var at hun skulle få vite at jeg var der til siste slutt. Men det kan være hun merket det på seg. Hun må hvertfall ha merket en tilstedeværelse. Jeg var stadig vekk borte på henne. Strøk henne over hodet, holdt henne i hånden og kysset pannen hennes.  

All fokuset var på henne. Jeg stengte egentlig alt annet ute, men etter en liten stund begynte jeg å kikke meg rundt. Der satt både mormor, "morfar", mamma og Jan Tonny med tårer i øynene. Jeg kikket på oldemor igjen. Da begynte jeg å tenke tilbake på da alt var så bra. Da hun alltid ville at jeg skulle bli med henne opp til seg selv så jeg kunne få cola, og noe godt å spise på. Som oftest var det noe god sjokolade. Det var alltid så koselig å se henne med hennes godhjertete smil og øyne som strålte. Hun gjorde virkelig dagen din om du hadde en dårlig dag. Alle de gangene hun lo av vitsene jeg slo ann. Jeg kan fortsått høre latteren hennes. Det gjør både vondt og godt. Da kom tårene fort. Ikke lenge etterpå var tiden inne for å si farvel. Mamma og jeg måtte dra. Jeg strøyk henne kjærlig over det myke håret hennes. Jeg ga henne en god klem. Det var godt å kjenne kinn mot kinn en siste gang. Et siste kyss på pannen. Om kun noen timer ville sjelen hennes forlate kroppen hennes på vei til nye eventyr, mens kroppen hennes ville forfalle mer og mer her på jorden. Det var vanskelig å skulle gå med tanke på at det var siste gangen jeg ville se henne i livet. Hun var kanskje ikke tilstede, men hun var der, og det var det viktigste. Det gjorde vondt å gå ut av rommet hennes, og gjennom sykehus gangene. Jeg kikket bak meg en siste gang. Jeg så henne ikke, og jeg ville aldri få se henne igjen. 



Det var spesielt å få oppleve døden på nært hold. Spesielt med tanke på at det var noen som står meg nært, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg fikk tatt farvel. Det gjorde noe med meg. 

Hvil i fred, kjære oldemor Du vil bli dypt savnet! 

Hipster inspo

Begrepet hipster stammer fra amerikansk slang på 1940-tallet. En hipster ønsker ikke å følge strømmen. En hipster ønsker å gå sin egen vei uavhengig av andres meninger. Hipstere er en egen subkultur som er preget av forsiktige protester på det materalisterte forbrukersamfunnet, hverdagslige klær og retromote //wikipedia. 

Dagens hipstere er de som gjør sin egen greie. Det er de som leser unormalt mye. Det er de som tegner urealistiske tegninger. Det er de som foretrekker å sette på en vinyl plate om kvelden isteden for å skru på spotify. Det er de som har tattoveringer ikke alle andre har. Det er de som fyller opp veggene sine med vinyl cover fra favoritt bandene sine. Det er de som hører på musikk som ikke er på topplistene. Hipstere er de som elsker å inspirerer, og med det inspirerer de også andre. Jeg er en av de som blir inspirert, og jeg kan sitte i flere timer og se på "hipster" bilder. Jeg er helt fascinert av hvordan kreativiteten deres aldri stopper fordi de har deres egen lille verden fult med alt mellom himmel og jord. Jeg ser virkelig opp til de. Gotta love hipstere. 

- Vi blogges, hipsterlover96 aka Julie

Outfit - 3 June in 2015

Jeg har bare blitt mer og mer slapp når det kommer til mote i det siste. Russetiden hvor man bare har på seg så og si det samme heletiden fører det vonde mønsteret videre. Jeg har vært så lat når det kommer til både det og sminke at det er trist å tenke på. Skjerpings! Det er derfor deilig å være back in buisness, fordi jeg har virkelig savnet å legge ut outfits. Jeg blir alltid så inspirert av andre bloggere som legger ut deres outfits, og målet mitt er å inspirere andre når det kommer til mote. Mote er noe jeg elsker. I dag kjørte jeg en enkel og tøff look. Fant plutselig den dritkule t-skjorta i skapet mitt. Gotta love it! Beklager for mega dårlige bilder, men å ta bilder på selvutløser er ikke alltid like enkelt. Måtte virkelig bry hjernen min for å stable steiner så kamera sto stødig. 



Jakke    BikBok          Pelsvest    H&M          T-skjorte    Carlings           Bukse    BikBok          Sko    DooDogs          Solbriller    TGR

HOLD ON

... summer is coming. 


Sommeren nærmer seg med stormskritt. Etter å ha gjennomført mine to skriftlige eksamner, som var i hovedmål og sidemål, har jeg bare igjen MK eksamen igjen. Det er så deilig å få masse fri fordi både norsk og historie pensumet er ferdig. Etter MK eksamen 16.juni har vi igjen bare levering av bøker og avslutning, så er det SOMMERFERIE. En veldig etterlengtet en. Det skal bli så deilig med lange sommerkvelder med grilling og god musikk med gode venner og kjæresten. Ja, dere leste riktig. Det er så lenge siden jeg har blogget at jeg har til og med rukket å få kjæreste. Jeg som hadde planer å bli kattedame så fort jeg hadde fylt 18, fikk meg kjæreste før den tid. Alle der ute som har mistet all håpet, det er håp for dere også. Bare se på meg, jeg skulle jo være singel resten av livet. Ikke nok med det, men jeg gleder meg så mye til å bare reise litt vekk fra Norge også. Komme litt vekk fra alt, og bare nyte fine, vakre Danmark i en uke. Det er min foreløpig ferieplan, men jeg har masse andre ting jeg håper å få til også. Det skal bli deilig å ligge i bare bikini for å prøve å bli litt mindre blek. Mens jeg ligger der skal jeg fordype meg i gode bøker og bare drømme meg helt bort. Jeg skal også spise masse is, og grillmat. Det skal bli godt med sommer, selvom det blir litt trist denne gangen. Jeg har blitt så stor at det er tid for å si farvel til vgs, og entre den store verden. Det er tid for å si hade til gode klassekamerater jeg har tilbragt 3 år med, på godt og vondt. Det er tid for å si hade til noen fantastiske lærere som har lært meg enormt mye disse 3 årene. Og ikke minst hade til selve MK linja, som har vært en drøm å gå. Merker jeg blir lei meg av bare tanken. De siste dagene på skolen skal nytes før ferie. Det må være første gang jeg sier. Blogglysten min er også større enn noen gang, så forhåpentligvis vil det bli mer å se av meg igjen. 

Har dere noen planer for sommeren? 

- Vi blogges, Julie

Les mer i arkivet » April 2016 » Mars 2016 » Februar 2016
hits